11. januar 1865

Dette var begynnelsen.

11. januar 1865, en kald vinterdag, ble Evje skole, Sandvikens første faste skole innviet av sogneprest Døderlein. Skolen skulle være tredelt, slik at alle barna fikk 2 skoledager i uken. 2. og 3. årstrinn gikk i samme klasse. Det var 122 elever på skolen, og det betydde at det ble over 40 barn i det lille klasserommet hver dag.

Skolebarna hadde 6 timers skoledag. De minste 5 timer. Om vinteren begynte skolen kl. 9, ellers 8 om morgenen. Elevene hadde 1 time katekisme (forklaring) og 1 time bibelhistorie hver dag. Ellers hadde de 1 time regning, 1 time lesing og 1 time skriving. I tillegg sto sang på timeplanen.

Barna hadde lang skolevei, både Bjørnegård, Jong, Kjørbo og Blommenholm hørte med til Evje skolekrets. Veiene var ofte ufremkommelige på grunn av store snømengder.

Skolens første lærer het Jens Martin Kristofersen. Han hadde tatt eksamen ved Asker Seminar og vært omgangslærer i 3. distrikt siden 1855. Han flyttet inn i lærerboligen i Evje skole, 2 rom og kjøkken. Han ble på Evje i 26år og var en mann med stort skjegg og mange interesser. Han var organist i Haslum kirke om søndagene og var veldig glad i å samle og fortelle eventyr og historie fra gamle dager. Asbjørnsen fikk flere eventyr til samlingen sin fra ham.

Da skolestyret kjøpte 4 mål udyrket jord av Andreas Hansen i Evjebakken, og fikk i tillegg et litt stenete, løvbevokst jordstykke gratis, var det med tanke på at læreren skulle spe på husholdningen med avling og husdyrhold fra tomta, for lønna var altfor liten til å leve av. Det var både potetåker, frukttrær og bærbusker på eiendommen, og læreren hadde gris og høner.

Barna hadde ikke egen skolegård, men de har sikkert hatt det fint i frukthagen både vinter og vår.

Skolebygningen ble snart for liten, og skolen ble påbygd med en etasje til. Etter hvert kom flere barn til og det ble behov for nye tilbygg. Tegnsteinsbygget kom i 1904 og den hvite murbygningen i 1959.

Skolebygningen fra 1865 ble snart for liten.

I 1891 ble det bygd på en 2. etasje på denne. Der fikk man plass til et klasserom til og en lærerinnebolig.

Fra 1889 var det nemlig lovfestet at også kvinner hadde lov til å undervise i skolen, skjønt bare de minste barna (1.-3. klasse).

Datteren til Jens Martin Kristofersen, skolens første lærer, var den første lærerinnen. Hun var heldig som fikk bolig, for kvinnelige lærere hadde ikke krav på det. Siden skolen nå hadde to lærere, kunne man øke skoledager i uken fra to til tre.

Men flere skoledager førte ikke automatisk til bedre undervisning. Vi kan lese i tilsynets møtebok at "samtlige barn i øverste klasse, 16 gutter og 11 piker leste, men at resultatet var måtelig og lesingen høyst usikker for de flestes vedkommende. Ved prøven i Katekismus viste det seg at flere var meget ustøe og ikke kunne budenes ordlyd. Hva regning angikk, var resultatet også ytterst kleint, med få unntak. Men de sang koraler og sanger taktfast".

Hvorfor var resultatene så dårlig? Elevtallet i klassene var høyt, elevene hadde få skoledager, de hadde mye fravær p.g.a. sykdom, mangelfulle klær, dårlige veier og ikke mist fordi elevene måtte jobbe på gårdene ved siden av å gå på skolen. Helt fra de var 8-9 år. De dagene de ikke var på skolen, kunne de jobbe opptil 10 timer, de dagene de hadde skole, ca. 4 timer. Elevene tjente 10 øre timen og det ble god lønn og velkomment bidrag til familien i løpet av en uke. Utover i 1890-1900 ble det satt grenser for barne- og ungdomsarbeidet.

De elevene som fulgte godt med i timene og lærte av de eldres undervisning (det var flere klassetrinn i samme klasse) var lure. 6. klasse-elevene kunne gå opp til eksamen med 7. klasse-elevene og klarte de eksamen, kunne de avslutte etter 6års skolegang. Flere elever gjorde det.

I 1904 måtte Evje skole utvides igjen. Det var da vi fikk den store røde mursteinsbygningen. Skolens elevtall hadde da økt til 154 elever og nye fag var innført: sløyd, håndarbeid og skolekjøkken. Fagene krevde spesialrom. Den nye bygningen fikk 6 klasserom og vaktmesterbolig i kjelleretasjen. Den gamle skolebygningen ble omgjort til lærerbolig for 2 lærere og 2 lærerinner. Lærerværelse fantes fortsatt ikke.

Til tross for at skolen hadde 6-7 lærere, måtte disse stå ute før skolen begynte og i frikvarterene. De som bodde der kunne jo ikke alltid be lærerne inn til seg (1912).

I 1894 ble det innstallert brønn på Evje skole og det var slettes ingen selvfølge. Overlæreren skrev ydmyk takk til Herresstyrelsen. Drikkevannet ble satt i bøtter i gangene med en øse ved siden av. Allerede 10 år senere var brønnen tom og skolen uten vann.

Den nye murbygningen hadde bare 2 etasjer. Først i 1916 ble bygningen slik vi kjenner den i dag, med tredje etasje på toppen. Skolen trengte sang og naturfagrom og lærerværelse. Klassene var store, mist 30 elever. Det var stor diskusjon om man skulle bygge i høyden eller lage et nytt bygg til. Samtidig ble uthuset utvidet: bryggerhus og folkebad ble innredet i det huset som senere ble vaktmesterbolig (og nå museum).

I 1959 ble siste del av skolens mange byggetrinn ferdig; nybygget i hvit mur. I årene forut hadde det vært krise, for elevtallet var oppe i 529 barn fordelt på 21 klasser. Det var umulig å gi alle disse undervisning, selv om man gikk to skift og noen dager holdt på til kl. 16.5o. Problemet ble løst ved at en klasse gikk på Gyssestad, tre klasser ble busset til Haug og to sløydpartier lånte Lommedalen skole. En uholdbar situasjon og alle var glade da det nye skolebygget ble tatt i bruk, særlig fordi skolen for første gang fikk en gymsal! Ellers hadde elevene hatt gymnastikk ute til alle årstider og i all slags vær. Rart å tenke på hvor mange ting vi i dag tar som en selvfølge og som slett ikke alltid har vært der.

Den eldste trebygningen fra 1865 som var arkitekttegnet av baron Harald Wedel Jarlsberg, ble revet i 1961. Da hadde den stått her i nesten 100 år.

Men nok en arkitekttegnet bygning har fått plass på skolens område, nemlig lokalene til Heldagsskolen – 6.åringer/1.klassinger. Kommunen hadde tenkt å lage et brakkebygg, men skolens administrasjon kjempet med nebb og klør for å få et skikkelig bygg som passet arkitektonisk til Bærums eldste skole. Kulturadministrasjonen kom skolen i møte og Evje har fått et pent, praktisk bygg. Ringen er sluttet

Hanen som prydet mange av de eldste lesebøkene, et symbol på flid og innsats, pynter nå taket på Heldagsskolen.

I de to foregående skriv har dere lest om alle bygningene på Evje skole og blitt kjent med forholdene på skolen fra 1865 og frem til i dag.

Det er en bygning det gjenstår å fortelle litt om.

Det er den gamle uthuset, som ble utvidet og innredet med bryggerhus og bad omkring 1916. Det huset som i dag er museum.

Det var få familier som hadde innlagt vann og det var nok derfor et godt tilbud skolebarna fikk da de fikk mulighet til å bade hver 14. dag på skolen.

Vaktmester Eriksen var bademester for guttene og fru Eriksen var bademester for jentene. Elevene marsjerte to og to opp til badet, kledde av seg, ble såpet inn og dusjet. Eriksen var nøye med å skrubbe alle godt bak ørene.

Det var nok imidlertid ikke alle som benyttet seg av tilbudet, noen – som det står "fordi man generede seg for å vise hvor usselt undertøy man hadde", andre "fordi man var redd for å få utøy".

Baderommet var delt i to – dusjbad og benker på den ene siden (som skolebarna benyttet) og båser med karbad på den andre siden. Disse karbadene var benyttet som folkebad på ettermiddagen for alle som ønsket det i Sandvika distrikt.

Etter protokollen å dømme, så var det ikke store suksessen, og man lurte på hva grunnen kunne være. Var det dyrt kanskje? Det kostet 70 øre for karbad og 30 øre for dusj. I tillegg kostet det 20 øre for å låne sepe og håndkle. Man betalte altså nesten en krone for å bade. Det var omtrent en daglønn for en vanlig arbeider i 1920-årene.

Bak noen av dørene i uthuset skjulte det seg utedoer – skikkelig utedoer med bøtter som måtte tømmes. Det var vaktmesterens jobb. Innholdet ble hentet av bønder rundt omkring i Bærum og brukt som gjødsel. Evje skole fikk først vannklosett i slutten av 50-årene. Da hadde foreldre klaget lenge over håpløse toalettforhold.

Skolebadet ble nedlagt etter krigen på grunn av rasjonering på ved og vansker med å få varmet opp rommene. Siden den gang har huset vært brukt til vaktmesterbolig og klasserom.

I 1898 åpnet vi skoelmuseum i bygningen og fikk en fin ramme rundt alt det gamle skolematerialet som fremdeles finnes i Bærum.

I de tre tidligere skrivene har dere blitt kjent med Evje skoles bygninger og historien knyttet til dem.Det er hyggelig å kunne presentere Evje skolemuseum i dette fjerde og siste skrivet.

På Evje skolemuseum har vi innredet et klasserom med pulter, kateter, plansjer og orgel. Du møter skolen fra århundrskiftet; med ris på veggen, spyttebakken ved kateteret og blekkhuset i pultene.

Vi prøver å la skolebarn i Bærum få oppleve skolen slik den en gang var.

I jubileumsåret har alle klassene på Evje vært en time på museet.

1. og 2. klasse har hørt om gamle undervisningsmetoder; felles lesing, fortelling, enkel linjegymnastikk og hvordan barn var kledd.

3. klasse hørte om den første faste skolen.

4. og 5. klasse fikk innblikk i omgangsskolen og skrev med penn og blekk etter gamle forskrifter.

6. og 7. klasse fikk litt generell skolehistorie og innblikk i fortidens regler for orden, straff og disiplin.

Alle lærere har også fått en egen orientering av den tidligere museumsbestyreren Gerd Semb.